Det var solnedgang, det var poker - det var sang.
God kveld i stuggu!
Nå har det gått noen dager siden jeg kom hjem fra en liten uke i Malta, og da er det vel strengt tatt på tide å la dere sikle over bilder og historier fra den turen. Jeg er litt usikker om bloggen min fra Oslo har blitt postet eller ikke, da jeg ikke er helt vandt til denne nye plattformen - men hvis den er postet og DU har lest den, så slipper jeg å bruke et avsnitt eller to på å skrive hvor rotete i hodet og sløv jeg er når jeg skal ute å reise. (Kort fortalt fra Oslo-bloggen: forsov meg 2 ganger, rakk ikke tog, måtte lyge for å rekke flyet hjem igjen osv)
Da var det altså Malta som sto på planen igjen. Sist jeg var i Malta var i fjor høst for Battle of Malta, der jeg ikke gjorde det like bra som tidligere år. Men jeg cashet i hvertfall igjen, da. Nå var det Cash Game Festival i Malta jeg skulle på, og det var min 2. (kanskje 3.) tur med CGF siden de startet. Tidligere har jeg kun vært med til London, noe som har vært veldig profitable turer for min del. Jannicke (sjefen min i GUTS) var også i Malta denne uka for team-building med GUTS, så jeg hadde store forventninger til mye god mat, drinker, beach og god stemning på forhånd. Spoiler: jeg hadde rett.
Jeg kom til Malta etter en melkerute ut av en annen verden, og 12 timers reise. Min gode venn Eirik kom tidlig med needle om at de hadde direkteruter til Malta akkurat denne dagen, så et par whine-meldinger til de andre sjefene ble det selvfølgelig sendt når jeg satt på min 3.flyplass for dagen og hadde 6 timer med reise foran meg enda. Du vet, når man reiser alene OG fortsatt har pittelitt flyskrekk er det ikke helt magisk å få en slik rute der man må lette og lande og lette og lande og lette og lande...... Og håpe man dør insta hvis noe skulle skje. Hahaha.
Uansett, det var sent på ettermiddagen/kvelden og følelsen av å gå av flyet for å kjenne 22 grader rett i trynet var fantastisk! Jeg løp gjennom flyplassen for å komme så fort som mulig til hotellet så jeg kunne møte de andre for en bedre middag. I all hast tok jeg meg ikke tid til å se meg rundt når jeg løp ut utgangen og fant den første taxien med AC. Det skulle jeg så absolutt gjort, da jeg 40 minutter senere fikk en rasende tlfsamtale fra en privatsjåfør som fortsatt sto å ventet på meg ved utgangen. Jeg sto da med buksa på knærne og sminkekost i hånda på hotellrommet mitt og skjønte ingenting. Det ordnet seg til slutt og jeg løp ut for å møte b.l.a Jannicke.
Torsdagen var det en båttur til Blue Lagoon sammen med hele CGF-gjengen, med oppmøte kl 09 på hotellet mitt. Sjansen for at jeg orker møte opp på noe helt alene, og SÅ tidlig på morgenen er faktisk minimal, men jaggu fikk de ikke jaget meg ut av senga og ned i lobbyen. Sulten og ganske uttørket av all champagnen kvelden før sto jeg der i solsteika og ventet 47 minutter på skyssen til båten vi skulle dra med. Da vi endelig kom ned til kaia, tok jeg meg friheten til å løpe til Mc Donalds for å få i meg rikelig med junk og iskald coca cola før vi skulle seile ut i langt over 30 grader. Fikk en liten tilsnakk for at alle måtte vente på oss som dro til Mcern, men det viste seg at vi hadde hatt mer en nok tid til å spise oss like store som Fincken alle sammen, da båten ikke fikk start og vi måtte stå på brygga i 2 timer før vi seile avgårde. Den tiden tror jeg dog alle trengte for å få start på dagen uansett, da det var mange slitne sjele\r denne dagen. Et par-10-12 øl senere var vi på vei utover, og det var helt fantastisk. Åpen bar, bra musikk, awesome service og generell god stemning.
Ikke er jeg bare 'litt' redd for høyder og fly, men jaggu har jeg vannskrekk også. Heldigvis for meg så hadde eieren av båten med seg en hund som passet fint på meg. Haha! Hver gang jeg ville prøve meg litt ut i det deilige, kalde vannet - sto han å bjeffet og prøvde dra meg inn i båten igjen. Snakk om flink voffs, og pinglete Silje a. Båtturen var helt fantastisk, og neste gang jeg skal til Malta skal jeg absolutt på ny tur ut på havet. Det var rett og slett nydelig.
"Don't do it Silje! I'll save you!!!!"
Det meste av dagen gikk bort til denne båtturen, og når jeg kom hjem fikk jeg beskjed av guts-peepsen at jeg måtte hoppe i dusjen og gjøre meg klar for middag og 'god stemning' på kvelden. Jaggu ble det god stemning, og jeg ble "lurt" med på spilling etter alt for mange gode drinker. Det er ALDRI en god idè å spille etter man har drukket alkohol, men for all del, jeg kunne bare sagt nei. Jeg satt meg hvertfall ned på et 1-2 juro PLO bord, der alle straddlet til 4. Vi spilte 4-5-6-korts pot limit omaha, et av mine absolutt favorittspill fra CGF i London. Det er også det spillet jeg har tjent mest penger på i de tidligere CGF-turene.
Jeg skal ikke sitte her å skrive whinestories og HH's opp og ned i mente, men det ble dog en ganske merkelig case siste hånda jeg spilte denne kvelden. Vi hadde 5 korts, og jeg gikk all in med A-A-9-9-2 på bordet 2-4-9. Jeg fikk syn av en nordmann som hadde mindre enn meg, og en svenske som hadde meg dekt med et par hundre euro. Jeg og svensken ble enige om å kjøre turn og river 2 ganger, da det ble en ganske massiv pot. Vi snakket engelsk, så alle på bordet fikk med seg "avtalen", og vi bekreftet til dealeren at vi kjørte den 2 ganger. Dealeren legger da opp turn Q, og river 3 og mucker resten av kortene han hadde i hånden. Før noen av oss viser kortene prøver vi fortelle at han gjorde en feil, og at vi skulle ha en turn og en river til. Han tilkaller floor, som kort fortalt forteller oss at "If the dealer has mucked his cards, he can't give you another turn and river". Det ble selvfølgelig litt sure miner for min del, når svensken viser opp kortene sine 2-2-5-6-8 og vinner potten med gutteren han traff på river. Da gav jeg meg, og sa farvel til 1100 euro på dette bordet, og gikk og la meg.
Fredagen var det duket for en spesiell middag med CGF gjengen, der hovedmannen hadde gått og gitt oss meget store forhåpninger de siste dagene om at det kom til å bli helt sinnsyk opplevelse. Jeg liker ikke at folk gir meg store forventninger, for da blir jeg skuffet 90% av tiden. Men la gå, jeg gledet meg til en meget god middag i et magisk selskap. Maten var kjempegod, stemningen var råbra, og drikken gratis. Jeg skal hoppe rett frem til det jeg vil si er meget skuffende. Sjefen for CGF holder en tale, og sier han har en overraskelse. Vi er nemlig ikke på en restaurant, men i et privat hus til en som tydeligvis har alt for mye penger. Vi sitter i hagen, og de åpner en port på andre siden av bassenget... Det første jeg sier til ene sjefen min er: Jeg håper virkelig ikke de har dyr i fangenskap her nå!
Joda. De hadde desverre det. I pittesmå bur hadde de løver. Fantastiske, fine, redde løver. Alle sto og "oooh.." "aaahh!!!!" og tok selfie med de stakkars dyrene. Jeg klarte ikke gjemme skuffelsen min, og gikk bort til eieren og sjefen av CGF og sa min sak. Jeg kunne ikke stå her å late som at dette var greit for min del, og de prøvde iherdig å redde seg inn i begrunnelsen på hvorfor han hadde disse dyrene i små bur. Noe jeg ikke beit på, og gikk å satt meg tilbake på bordet vårt mens de andre sto der i beundring.
Altså, jeg kan virkelig ikke FORSTÅ at folk klarer gjøre slike ting. Dra på sirkus, feks. Er det virkelig så mange hjernedøde mennesker der ute at sirkus fortsatt eksisterer? Ja. Hvorfor? Det er ikke akkurat lite informasjon som kan være grunnen, da jeg regner med alle sammen skjønner at dyrene har det best i det fri. Så hva er grunnen? Liker folk å se dyr lide? Hva om det hadde vært motsatt. Hadde det vært like gøy å betale overprisede billetter for å ta med seg ungen for å se et menneske bli spist levende av en tiger? Eller at en elefant tråkker på en mann så han dør? Eller se en delfin drukne noen? Setter det selvfølgelig på spissen, da dette irriterer meg grønn. Prøv å kom med et argument på hvorfor dyr har det bedre i fangenskap enn i det fri, og jeg lover deg du får 3 timers argumentasjon tilbake i fleisen av undertegnende.
Så. Bytter emne litt sånn i hui og hast. Etter middagen hadde GUTS teamet tidenes vip fest på et utested, og det var kjempegøy! Det ble desverre ikke tid til mye poker på denne turen som jeg hadde håpet på, da det var noe som skjedde hver eneste dag. Lørdagen hadde Jannicke booket oss inn på en beach club, noe som passet meg ypperlig. Ligge å slikke sol fra tidlig formiddagen til langt på kvelden var helt fantastisk. Etter en slik avslappende dag skulle man ikke tro jeg var sliten, men etter en dusj på hotellet sovnet jeg ganske fort før jeg rakk å ut på spillerfesten jeg hadde gledet meg til. Fant dog ut i ettertid at jeg ikke gikk glipp av noe spesielt. Så jeg fikk Eirik til å komme med Mc donalds til meg på senga mellom slagene, og jeg sovnet ganske tidlig lørdagskvelden.
Søndagen gjorde jeg absolutt ingenting, jeg spilte litt nettpoker på hotellrommet og så mange mange episoder av brooklyn 99 for N'te gang. Jeg skulle reise ganske tidlig på mandagsmorgen, og jeg orket ikke dra ut sammen med resten av gjengen. Det var tross alt 12 timer med reise i melkeruta jeg skulle "se frem til".... ;-)
Nå er det bare et par dager før jeg reiser til WSOP og Las Vegas BABY, så der blir det hvertfall nok av pokerspilling. Jeg skal blandt annet spille Main event som koster $10.000, som jeg gleeeeeeeeder meg til. Until next time!
-PokerSilje
