Hvilket forbilde er dere for barna deres?
/Denne bloggposten handler ikke om poker
Long time, no see.
Jeg har egentlig ingen ordentlig unnskyldning på hvorfor jeg har oppdatert så lite på sosiale medier/blogg, annet enn at jeg har hatt en periode der jeg ville begrave med ned under dyna og bare kose med lille Turbo. Det skulle komme en del 2 og 3 av Las Vegas, det ligger fortsatt i "utkast". Men ja ja, det kommer nok.
Fikk bare lyst til å få ut litt (mer) frustrasjon etter en påminnelse i helgen av hvor ekkle, kyniske, dumme og falske mennesker kan være. At man har samvittighet til å mobbe andre mennesker, etter så mange år med mobbing jeg fikk under Videregående er for meg helt fjernt. Fikk dere ikke nok? Må det virkelig fortsette nå når dere er 26-29 år? Hvilket forbilde er dere til deres barn? Deres yngre søsken? Jeg HÅPER dere aldri får barn, for hvordan kommer de til å bli når dere er slik som voksen?
Man lager en hard isfront når man blir plaget/mobbet/hengt ut som tenåring. Man prøver å bli enda større og sterkere enn de svake stakkarene som mobber. Denne harde fronten kan virke brutal. Slem. Til og med ende med å mobbe andre. Ja, for man blir så knust innvendig, at man synker av og til ned på de andre sitt nivå. Kanskje for å prøve å få respekt av de. Kanskje for å kjenne følelsen av å ha kontroll på en situasjon. Mest trolig fordi man har denne fronten, at man er så sterk og tåler alt. "Ikke bry deg. De er bare sjalu". "Hev deg over de". Aner ikke hvor mange ganger jeg har fått høre at alt handler om 'sjalusi', og at jeg må heve meg over de og late som ingenting. Vel, man later som om man ikke bryr seg. Som om det ikke har noen mening i det heletatt. Men det er så langt fra sannheten som man kan komme...
Joda, får vel gi dere finger'n a
Jeg er veldig flink til å ikke prate om slike ting, rett og slett fordi det er flaut å vise svakhet. Jeg har åpnet meg opp til en håndfull personer siden jeg flyttet til Trondheim. Jeg har så vanskelig for å stole på andre, når jeg har blitt skuffet så mange ganger tidligere. Og med god grunn, da en av de jeg trodde var min nærmeste venninne, plutselig ble en av dere. Dere som snur ryggen til meg, og behandler meg som søppel. Egentlig er jeg bare vanvittig nysgjerrig på hva F jeg har gjort, men det får vel tiden vise. Kanskje dere får en samvittighet en gang, og vil fortelle.
Under Norgesmesterskapet i Poker, det året jeg kom på 2.plass og hadde mer enn nok TV-tid på direktesendt TV, fikk jeg en melding rett før siste intervjuet etter Felix vant. Jeg fikk hundrevis av meldinger, og alle var fantastiske. Men denne ENE meldingen, var noe annet. Jeg fikk beskjed om at jeg så feit ut på TV. At jeg måtte slanke meg, fordi jeg så gravid ut. Hun sendte et bilde fra direktesendingen, der hun hadde markert kroppen min der den så "feit ut". Og dette fra en såkalt "fitness" dame. Hjelpes, for et forbilde du er. Jeg responderte ikke på denne meldingen, da jeg vet hun får det hun vil om jeg gir henne oppmerksomhet. Men du skal vite, at på den tiden var jeg 178CM lang, og veide 52 kg. Du kalte meg for feit, og at jeg så gravid ut. Hva sier du til de som har normal forbrenning og ser litt mer "normal" ut for lengden sin? Fjellku? Hvalross? Hva kaller du de, egentlig. Og hva sier du til de? Er du så forbanna usikker på deg selv, at du bare måtte presse meg ned i gjørma sammen med deg? For alle de fine og støttende meldingene, og gratulasjonene jeg fikk denne dagen, betydde plutselig ingenting. INGENTING. For alt jeg kunne tenke på var hvordan jeg så ut. Jeg måtte se opptakene selv. Jeg fikk ikke med meg noe av spillet, alt jeg gjorde når jeg så opptakene var å dømme meg selv.
Men det er vel det dere vil, eller hva. Dere "spillumsgjengen" og "fitness" damene. Jeg tar meg selv i å bli forbannet på meg selv mer enn dere. Fordi jeg lar slike idioter som dere gå inn på meg, og påvirke meg. Når dere er så svake stakkarslige folk at jeg bare burde gi en stor F. Jeg går da ikke rundt å sier til dere at "du ser ut som en liten drittunge med 3 kg hårgele,", eller at "du frøken, ser ut som en jævla mann når du trener så mye, ææsj." Lillesøstra mi er 15 år yngre enn meg, og hun startet allerede i barnehagen å inkludere alle. De som satt utenfor og følte seg litt anderledes. Hun har alltid invitert alle, og ikke sagt et eneste vondt ord om noen. HUN er 11 år. DERE er 26+. Hva faen sier det om dere, haha. Jeg håper, og tror at foreldrene deres ikke er stolte av oppførselen deres. Og innerst inne, så er det vel derfor dere er blitt mobbere også. Det tror jeg, hvertfall.
Det er lov å dele, om det faller i smak.
Neste tur med GUTS blir til Ålesund til helgen, oppdaterer da.
Peace.
