Fantasy poker - del 3
Del 3 – poeng og eksempler
Her kan du lese DEL 1 og DEL 2 i denne serien.
Dette er siste del i Fantasybloggen min, så i dag tenkte jeg å dele laget jeg heier på i sommer. Men først skal vi se på noen forskjellige poengsystemer som brukes ofte. Det er i hovedsak tre ferdige poengsystem å følge, men om man absolutt ønsker er det fullt mulig å lage et eget system. Det kan gjøres så enkelt eller komplisert som du selv ønsker, fra kun poeng for seier eller finalebord, til å følge et poengsystem men gi bonuspoeng for enkelte øvelser, finalebord eller seiere. Eller hva med å legge inn last longers? Alle spillerne i gruppen velger ut en spiller hver til en bestemt turnering, så får den spilleren av disse som kommer lengst x-antall poeng. Gi gjerne poeng til nest best og så videre også om du vil. Igjen er det bare fantasien som setter grenser.
En kjent fantasy-vri er å velge en kaptein. Det er fullt mulig her også selvsagt. Det betyr vanligvis at den valgte spilleren på laget gir doble poeng, men man kan også velge å kun ha kaptein i enkelte turneringer (for eksempel alle Championship-øvelsene?) og velge ny kaptein til hver av disse. Mulighetene er mange!
Så, de tre systemene. Det er to avanserte poengformler, nemlig Global Poker Index og WSOP sin egen formel som kårer Player of the Year. Disse to går ut på det samme, men er litt forskjellige. Det gis poeng hver gang en spiller havner i pengene i en turnering, og det blir flere og flere poeng jo lenger de kommer, enkelt forklart. Jeg er ikke helt sikker på hva forskjellen er mellom disse to i praksis, så jeg skal ikke si at den ene bør velges foran den andre. Personlig ville jeg valgt WSOP sin egen ranking fordi den er den offisielle rangeringen for turneringene det konkurreres i.
Det tredje kjente poengsystemet er det som brukes i $25k Fantasyen til proffene. Denne er veldig enkel: 50 poeng for seier, 45 for andreplass, 40 for tredje og så videre med 5 poeng mindre per plassering ned til 9. plass som gir 10 poeng. Så er det 5 poeng for 10. plass ned til 18. plass og videre ett poeng for å komme i pengene. Enkelt og greit. Denne skiller ikke på faktorer som innkjøp, antall spillere eller andre faktorer de mer kompliserte formlene beregner ut i fra.
Så hvilken skal du velge? Om du er av de som mener det skal gi mer poeng å vinne en $10k event som har 400 spillere enn å vinne en $10k event som har 100 spillere bør du gå for GPI eller WSOP sine formler. Om du mener bracelet er bracelet og vil ha det enkelt er $25k-systemet det du ser etter. Det vil uansett bli likt for alle spillere så lenge dere fastsetter hvem dere følger FØR noen velger spillere.
Så, over til det morsomme. Nå skal dere få le av mitt lag. Jeg er kun med i en fantasy i sommer, og derfor blir det ekstra fokus på de spillerne jeg har med der. Var fornøyd med laget mitt, og er i og for seg det enda selv om et par valg jeg trodde var gode har vist seg å være bomskudd, i det minste så langt.
Laget er valgt etter auksjonsmetoden. Vi var en gjeng på ti stykker som på forhånd meldte inn spillere vi kunne tenke oss å ha på laget. Listen med navn ble sortert i tilfeldig rekkefølge, og dette bestemte også auksjonen. Vi gikk gjennom en og en spiller på listen helt til alle hadde fulle lag. Dette var litt for å spare tid, ettersom vi ikke var fysisk samlet under auksjonen, men tok dette over nett. Så om en måtte gå fra en periode kunne vi fortsette uten å måtte vente på han. Vi hadde 200 poeng å handle for, og jeg endte med denne gjengen, listet i rekkefølgen jeg kjøpte de:
James Obst – 43 poeng
Marco Johnson – 30 poeng
Dan Kelly – 42 poeng
Scott Clements – 38 poeng
Chris Ferguson – 1 poeng
Maria Ho – 1 poeng
Rep Porter – 26 poeng
Adam Friedman – 19 poeng (det jeg hadde igjen)
Hver for seg er alle gode fantasyspillere. Maria Ho er antagelig det klart svakeste valget, men hun spiller mange turneringer og er ofte i pengene. Da det så ut til at ingen kom til å by på henne slang jeg ut et bud på det ene poenget, mye fordi jeg hadde brukt mange poeng allerede og visste jeg måtte ha minst en spiller til for bare ett poeng. Et helt okei valg, selv om jeg i ettertid vet at jeg hadde fått flere andre spillere jeg heller ville hatt til samme pris.
Laget ser ut som det gjør mye på grunn av den forhåndssatte rekkefølgen. Det hadde neppe blitt slik om vi hadde lansert en og en spiller uten forhåndsvarsel. Nå kom det gode spillere tett, og det var i starten litt bonanza fordi alle spillere kostet ganske mye. Jeg hadde is i magen lenge, men så raknet det totalt, og jeg hadde bare en ledig plass på laget da vi var halvferdig med listen. Fryktelig mange gode navn gjensto, så det var en tabbe fra min side.
Likevel, jeg hadde et lag proppfullt av stødige poengplukkere som har vist år etter år at de er til å stole på. Trodde jeg. Dan Kelly har vel ingen sett noe til i år, og jeg aner ikke hvorfor. Grov strek i regningen, ettersom jeg trodde han skulle bli stjernespilleren på laget mitt. Scott Clements har så langt skuffet, men jeg har i det minste sett navnet hans på listene ved et par anledninger, så der er det håp. Det er lenge igjen.
Adam Friedman plukket jeg til slutt fra listen over spillere ingen bød på under auksjonen. Det var flere gode spillere å velge blant, inkludert min tidligere nevnte favoritt Tom Koral, og seriecasheren Roland Israelashivili. Jeg kunne også valgt giganter som Phil Ivey eller John Juanda, men det er ren bingo når man ikke vet om de kommer til å spille i det hele tatt. Hadde Ivey varslet at han ville spille WSOP i år ville han antagelig kostet rundt 100 poeng.
Mange store NLHE-highrollere var også ledige, som Ole Schemion, Dan Colman, Mike McDonald, Tom Marchese, Jason Koon, Mustapha Kanit og Nick Petrangelo, men de var alle uaktuelle for mitt lag. Jeg sverger til å ha allroundere på laget, og skyr NLHE-spesialister som pesten når det skal plukkes spillere til fantasy. Det er mange eksempler på at disse spesialistene kan hente mye poeng, for eksempel har Antonio Esfandiari levert mangt et godt WSOP, men jeg mener jeg gir meg best muligheter ved å ha spillere som har mulighet til å spille samtlige øvelser. Da kan de alltid hoppe inn i en ny turnering om de ryker ut av noe uten å måtte ta en hel dag fri fordi det ikke starter en passende turnering, og de vil være med i de små feltene som har kortest vei til seier.
I tillegg til at highrollerne vil være på Aria mye av sommeren og spille dyre turneringer som koster langt mer enn hva WSOP byr på i sitt program.
Forelpig har det gått ganske godt for mitt lag, til tross for smultringene til Dan Kelly og Scott Clements. Mye er naturligvis takket være James Obst som ser ut til å få en fantastisk sommer! Når jeg skriver dette er han chipleader inn på finalebordet i $10k Razz Championship, så det er lov å håpe på en seier der!
Selv om det går bra for mitt lag er det ett annet lag det går vesentlig bedre for. Der slåss jeg mot Daniel Negreanu som alltid vil være et strålende valg i slike sammenhenger, i tillegg til John Racener som fikk sitt første WSOP-bracelet i år. Også et bra valg synes jeg, det har ligget litt i kortene at Racener skulle få seieren sin snart. Så er det Connor Drinan, David Peters og Rainer Kempe da. Alle tre i kategorien nevnt over som jeg ikke ville vurdert til mitt lag om jeg så fikk de gratis. Snakk om å bli motbevist grundig! Alle tre har plukket greit med poeng så langt, men nå er One Drop unnagjort, og sesongen på Aria sparkes i gang for alvor. Jeg håper vi har sett de siste poengene til disse tre gutta. Matt Glantz og Michael Mizrachi vil derimot plukke en del poeng de neste ukene om alt går som normalt. Ikke så mange på noen av de foreløpig, men begge kommer ganske sikkert til å spille mye, og da er det et tidsspørsmål før det kommer et dypt run. Siste spiller på det laget er Sam Trickett. Han er i samme kategori som trioen over, bare med usikkerheten om han vil være i Vegas hele sommeren. Kan godt bli stående med 0 poeng når vi er ferdige.
Det positive er at vi spiller med to innkjøpsklasser, og laget som gjør det bedre enn mitt er bare med i en av de. Foreløpig holder jeg unna mot røkla i den andre klassen, men det er enda veldig lenge igjen. Heldigvis, for dette er moro!
