Stillheten etter NM
Det skjedde i år, akkurat som det skjedde i fjor. Norgesmesterskapet på Gardermoen er over, og stillheten senker seg. Det er snart jul, mange har andre ting å tenke på, men så kommer det nye året, og da begynner kanskje kløen i fingrene å melde seg hos noen.
De har lyst på mer. Mer poker, mer sosial moro med gamle og nye venner, mer badbeat-historier i pausene, mer sjetonger å leke med, til og med mer kø!
For jeg er sikker på at de aller fleste hadde ofret å stå litt i kø for å få lov til å spille mer poker. Det norske pokermiljøet viste nok en gang hvor utsultet de er ved å sprenge kapasiteten til nært samtlige turneringer en hel uke i strekk på Gardermoen.
Tilgangen til å spille er begrenset til 1-2 ganger i året - om datoene passer. Det er NM-uken på Gardermoen, og om du er heldig er det et regionalt mesterskap nær deg i forkant. Det er alt du får. Og når du har spilt og kost deg må du pent vente et helt år til neste gang.
Hjemmepoker, hvor du maksimalt kan invitere ni venner og spille om inntil en tusenlapp er ikke noe plaster på såret. Det er de store turneringene, de store folkemengdene og lyden i de store lokalene vi savner. Og selvsagt vennene du møtte på NM i fjor, de som bor på andre kanter av landet og som du ikke ser så ofte utenom NM i poker.
Heldigvis for mange har de muligheten til å reise ut av landet for å spille. Tusenvis av nordmenn finner veien til Dublin uken før påske, det har nesten blitt en større tradisjon enn selve påsken etter så mange år. Der finner vi det vi trenger. Alle menneskene, alle badbeat-historiene, sjetongene og til og med en kø eller to vi kan stå i.
Det eneste som er synd er at vi må helt til Dublin for å finne dette. Jeg personlig liker uken i Dublin, men skulle gjerne ønsket at vi ikke måtte reise dit, men at vi kunne velge.
Det er også andre steder det spilles poker om vi beveger oss utenfor landegrensene. Faktisk de aller fleste steder i hele Europa! Vi kan ta bilen på harrytur til Sverige og svinge innom Göteborg for å se noen flopper. Danskebåten legger til kai nært pokerbordene i både København og Aalborg. Tusenvis av nordmenn flyr til balløya for å se fotball i løpet av sesongen, og på kveldene kan de spille kort og kose seg nesten uansett hvor på øya de måtte ha sitt favorittlag.
Selv sitter jeg i Budapest når jeg skriver dette, og om en drøy time starter en av kveldens tre turneringer på den lokale pokerklubben. Tre turneringer på en mandag, smak litt på det! Innkjøpet varierer fra den veldig billige for de som kanskje helst vil prøve lykken eller er der for det sosiale, til en midt på treet for den vante spilleren og den litt dyrere som ikke arrangeres alt for ofte. Lokalet summer av prat, sjetonger og latter. Det er nesten som NM, bare i litt mindre skala og på et språk jeg ikke forstår noen ting av.
Men jeg gleder meg! Det blir ålreit å treffe folk rundt pokerbordet, for der snakker vi alle samme språk. Det blir ålreit å kjenne på spenningen etterhvert som turneringen går mot de siste bordene, og å prøve å snakke med sidemannen i pausen om potten vi spilte for et kvarter siden.
Jeg gleder meg, og skulle så inderlig ønske at jeg hadde denne muligheten hjemme også!
