På tide å legge opp?
Ryktene om mitt comeback er sterkt overdrevet…
Vel, vi ga det et ærlig forsøk. Og som Ari Behn sier: Det ender ikke alltid med jackpot.
Jeg var altså klar til å ta fatt på nettpokeren igjen etter mange års fravær, og fant ut at en fin begynnelse var en turneringskveld på 888 Poker nå som Super Series XL er godt i gang.
Onsdag kveld pekte seg tidlig ut som en fin anledning med kona på seinvakt, arvingen i seng og tre rimelige turneringer på programmet. Jeg gikk løs på den første turneringen med friskt mot!
#33 $10 000 Super XL – Mini 8-Max
Jeg kom godt i gang også. Fikk et damepar tidlig og spilte opp fra knappen. Får syn tre ganger av storeblind på bordet 8-4-3-5-Q. Og med en liten pott rett etter denne hadde startstacken på 10k allerede begynt å svulme. Det tok ikke lang tid før jeg passerte 15k.
Så kommer første tilbakeslag. Bordets klart største fisk som røra rundt i alle potter klarer å få tak på et lite par mot meg, og vi sveiva det inn før floppen. Da den lå i bordet hadde fisken fullt hus, og jeg hadde noen tusen mindre sjetonger.
Det tuslet og gikk, jeg hentet tilbake de tapte sjetongene i noen småpotter, og trivdes ganske godt da jeg plutselig hørte en merkelig lyd. Jeg åpnet vinduet på gløtt for å finne ut om den kom utenfra. Nei. Okei, ned i kjelleren. Der står den nyinnkjøpte vaskemaskinen vår og skaller i veggen i ren frustrasjon over de sure underbuksene jeg matet den med like før turneringen startet. Noen beroligende ord og et par omdreininger på en støttefot senere har den funnet tilbake til sitt vante jeg, selv om det fortsatt gikk litt rundt for den.
Jeg bykser opp trappene på lette ben (om ikke vaskemaskinen vekte leieboerne så gjorde garantert jeg det!) og ser at jeg er i ferd med å gå glipp av et nierpar i turneringen! Med 2 sekunder igjen på klokka tar jeg et lynraskt overblikk og ser at jeg sitter i storeblind med et oppspill foran. Syn. Men så kommer ikke floppen…og det er da jeg ser det. Jeg har synt knappens 3bet, og vi venter på han som høynet først! Han har heldigvis sympati nok til å ikke høyne igjen, og blir heller med oss to andre til floppen 9-4-2. Ding! Jeg checker, og lurer på om den høye pulsen kommer av motbakkeløpet fra kjelleren eller det faktum at jeg har skikkelig mange niere i turneringen.
Knappen byr rundt halv pott. Dette var forventet. Det som ikke var forventet var at han skulle by alt han hadde etter at jeg høynet. Han hadde flere sjetonger enn meg. Uansett var det ikke veldig aktuelt for meg å kaste, noe jeg var glad for da jeg så de to damene han viste opp.
Et par minuttlange sekunder senere kom den eneste gleden i huset mitt fra vaskemaskinen i kjelleren som endelig hadde klart å skylle unna den groveste syra fra sokkene mine, og pulsklokka mi som endelig hadde fått bruk for tre siffer samtidig.
#34 $25 000 Super XL – Wednesday Challenge
Jaja, jeg hadde uansett ikke forventet å vinne alle tre. To fikk være greit nok. Men som Doyle Brunson ofte sier: «It’s always nice to win the first one.»
Den neste turneringen var en såkalt 2nd Chance. Altså at man har muligheten til å kjøpe seg inn en gang til om uhellet skulle være ute. Jeg rakk ikke mer enn å tenke «hvorfor kunne ikke den første turneringen vært slik også» før jeg hadde betalt mitt andre innkjøp.
Her må jeg være ærlig nok til å si at det ble spilt ganske dårlig fra min side. Jeg 3betta med AQ mot en ganske aktiv type, og synte tre gater hvor han bød i front på bordet A-4-2-T-5 med to hjerter i floppen. Han vant med A4, og ikke lenge etterpå ryker resten i den mest klassiske av klassikerne. AK vant, jeg hadde ikke AK.
På innkjøp nummer to går det etterhvert mye bedre, selv om jeg fortsatt merker at jeg har en god del rust i systemet. Som når jeg syner med 55 fra lilleblind etter oppspill og ett syn foran meg. Vi blir fire til floppen J-6-5 uten flushdrag, og jeg check-raiser feltet etter bud på 1/3 pott og to syn. Alle de tre andre kastet seg raskt. Her tror jeg det er lov til å ha litt is i magen altså.
Det neste av interesse som skjedde var da jeg fikk utdelt AK i spar og en spiller med to tiere gikk all in. Det dukket opp en konge som ba han om å betale for en rebuy, og vi spilte videre.
Så kom det en ny stjernesmell. Jeg satt i lilleblind og synte med T2 i hjerter etter en annen limp tidligere. Floppen var T-9-2 med to kløver, og jeg bød nesten 2/3 i front. Storeblind synte, og da hjerteresset kom på turn havnet vi plutselig all in. Han hadde A9.
Jeg husket med en gang noe jeg lærte tidlig i min karriere: Aldri gå blakk i en limpet pott!
Nå skal det sies at jeg ikke gikk helt blakk, det var litt igjen. Jeg kastet et par hender før jeg klinte det på med et spennende ess etter at UTG hadde limpet. Jeg tror det var nevøen til Phil Hellmuth, for han hadde limpet for å sette en felle for meg med 98o.
#35 $8000 Super XL – Turbo 8-Max
Alle gode ting er tre sies det, så derfor ble det samme oppskrift her. Vant en del sjetonger tidlig, før det smalt skikkelig.
Denne gangen var det min KQ i hjerter på floppen J-T-4 med to hjerter som ble nøkkelpotten. Alle sjetongene forsvant inn i potten på floppen, og ettersom det ble med konge høy for min del kom ingen av de tilbake.
Med kveldens spill unnagjort litt kjappere enn planlagt velger jeg likevel å se det positive i dette. Kvelden ble langt fra en fiasko. Jeg fikk tross alt vasket undertøy og gjennomført ei lita trappeøkt. Jeg tror også det er helt riktig å ikke spille for lange økter med en gang om man er like rusten som meg. Så vi gir ikke opp, dette var bare første steg mot toppformen!
Neste stopp ser ut til å bli online-NM på PokerStars den 5. februar. Da skal det spilles 10-game Mix, og DET er kanskje noe av det morsomste som finnes innen nettpoker! Jeg gleder meg, og om ikke annet skal jeg klare å skrive en blogg om hvordan den turneringen går også.
