Strategi / bløffe

Mot dårlige spillere fungerer bløffer ganske sjeldent ettersom mange av de har en tendens til å slite med å slippe hendene sine, og overvurderer kortene sine. Gode motspillere utnytter det raskt om du bløffer for ofte.

Godt pokerspill krever likevel en viss andel bløffer. En bløff-frekvens. Du må spille på samme måte med noen svake hender som du gjør med de virkelig gode hendene for å få motspilleren til å syne noen ganger når du har den beste hånden. Dessuten gir du de dårlige hendene dine en mulighet til å vinne om bløffen fungerer.

På samme måte spiller du noen ganger dine sterkeste hender som om de var dårligere. Dette kalles å slowspille, og er også en form for bløff som faktisk også gjøres for ofte av uerfarne spillere.

Nøkkelen til god poker er å balansere spillet sitt på en måte som gjør deg vanskelig å lese, og minsker muligheten til at motspillerne skal sette deg på en spesifikk hånd. Bløffer du for ofte kommer motspillerne til å oppdage dette og syne for mange ganger der du ikke er favoritt. Bløffer du for sjeldent får du ikke syn ofte nok med dine gode hender, og gir bort verdi når du leder.

Hva som er den ideelle bløff-frekvensen er det delte meninger om, og de matematiske beregningene bak dette er komplekse. Et tips er å prøve deg frem og variere frekvensen din litt.

Generelle retningslinjer

En bløff er som oftest bedre jo færre motspillere som er i potten. Jo flere motspillere som er med, jo større risiko for at du får et syn du ikke ønsker å få.

I spill som har mange budrunder fungerer bløffer generelt bedre jo tidligere de gjøres. Jo senere i hånden du er jo større er som oftest potten, og spillere har en tendens til å ikke ville gi opp da. Ofte av feilaktige årsaker som at de allerede har investert mye penger i potten. Den korrekte årsaken til å bli værende i potten er i stedet som vi tidligere har nevnt om pottoddsen gjør synet korrekt.

På samme måte som du bør ha en bløffe-frekvens skal en god motspiller også tenke på aspektet at du har dette når de gjør sine sannsynlighetsberegninger.

Sterke hender skal du by for verdi med for å få motspilleren til å syne og betale, men du bør legge bløffe-frekvensen på dine dårligste hender du sitter med på slutten. Hendene som ligger midt mellom er det bedre å checke og syne et eventuell bud fra motspilleren i stedet for å by selv. Det finnes en sannsynlighet for at motspilleren prøver å bløffe med sine dårligste hender også. Om du byr får du oftest bare syn av en bedre hånd.

Semibløffer

En semibløff er en hånd som du byr med selv om du tror den ikke er best, men den har potensiale til å forbedre seg til den beste hånden. Et eksempel er om du byr på floppen med et flushdrag. Nå har du to forskjellige måter å vinne potten på, enten ved at alle kaster seg, eller ved å treffe draget ditt. Å bløffe helt uten noe på hånden eller noe drag kalles å "være blank" eller å "ha luft". Det motsatte er å ha "stål" når du sitter på en veldig god hånd.

Tilfeldige mønster

Når du bløffer skal du prøve å gjøre det så tilfeldig som mulig for at motspillerne ikke skal finne noe mønster i det du gjør. Noen bruker fargen i det siste kortet (om du skal bløffe i 50% av tilfellene i en gitt situasjon, bestem deg for å bløffe om kortet er rødt), andre bruker klokken og ser hvor på uret sekundviseren befinner seg. En annen måte er å gi deg selv "falske vinnerkort". Bestem deg helt enkelt for ett eller flere kort som ikke hjelper hånden din at du skal bløffe på de. Med denne strategien bør du imidlertid ta hensyn til hvilke kort du tror vil hjelpe motspilleren din.