Bare hyggelig, Tom!
I helgen klarte han det til slutt. Tom Koral vant sitt første WSOP-bracelet. Tom hvem? Ja nettopp. Heng på litt til, så skal du få hele historien.
Vi må helt tilbake til 2007, til min andre tur til Las Vegas og World Series of Poker, den første som journalist. Store deler av denne sommeren ble brukt halvannen meter bak Thor Hansen, ettersom det var få andre nordmenn som spilte turneringer tidlig under WSOP på den tiden.
En av turneringene jeg railet Thor i var $5k Limit Hold'em Championship. Det ble lange dager ettersom Thor gikk hele veien til finalebordet, sammen med blant andre William Thorson fra Sverige. Og Tom Koral. På den tiden en unggutt ingen hadde hørt om, som i tillegg ikke sa stort ved bordet og som så ganske anonym ut. Ikke akkurat noen man vanligvis legger merke til eller husker. I tillegg ble han slått ut på sjetteplass.
Det som gjorde at jeg faktisk la merke til unge Tom Koral var hva Thor Hansen sa etter han ble slått ut: "Jeg er jævla glad han røyk. Han gjorde ikke en feil i hele turneringa!"
For en ung pokerspire som meg selv som i løpet av disse ukene ble hjelpeløst bitt av limit- og mixed-basillen var det ganske utrolig å høre selveste Thor Hansen si noe sånt om en på min egen alder: Det var mulig for unge spillere å henge med i disse spillene som "bare" veteranene spilte.
Så gikk det noen år, og tilgangen på resultater fra alle mulige turneringer var ikke det samme som den er i dag, så jeg hverken så eller hørte noe mer til Tom Koral før jeg var på Bahamas for å dekke PCA i 2010. Det vil selvsagt være å overdrive MYE å si at det jeg husker best fra denne turen er Tom Korals åttendeplass. Både 6. plassen til Åge Ravn og ikke minst NM-tittelen i vannsklie overgikk uten problemer, men der var han altså igjen. Tom Koral, gutten som imponerte frykt i Thor Hansen for tre år siden.
(Slik så han ut, pokerens ukjente vidunderbarn)
Det gikk enda noen år, og vi kommer snart til moderne tid for å kalle det det. WSOP Fantasy hadde vært der noen år allerede, men 2014 var det første året jeg var involvert i en variant hvor vi kunne plukke spillere fritt. Plutselig da jeg satt der og prøvde å gruble frem noen gode kandidater ramlet tankene inn på nettopp Tom Koral. Jeg valgte han på laget mitt, og har beholdt han på laget hver sommer siden. Helt til i år.
2014 var meget godkjent. Tom Koral var på laget som en joker og leverte hele ni casher. Selv om ingen av de var finalebord var han på skuddhold ofte og leverte poengene jeg var ute etter og vel så det. I både 2015 og 2016 ble det fem casher, og selv om det var godkjent følte jeg at det ikke løsnet helt. Vi krøyp mot 10 år siden Thor fortalte meg hvor god denne gutten kom til å bli, og selv om det er liten tvil om at Tom Koral på mange måter hadde lykkes, så var vi ikke helt der jeg så for meg.
Så kommer vi til 2017 da. Med en plass igjen på laget mitt var Tom Koral ledig, og jeg var 100% sikker på at jeg ville få han på laget om jeg ønsket det. Og det gjorde jeg jo, faktisk ga jeg beskjed til arrangøren av fantasyen vår at om jeg ikke rakk del 2 av draften vår ville jeg by på et knippe spillere som var på lista før Tom Koral (Brian Rast, Rob Mizrachi, John Monnette og Mike Leah) men ettersom jeg ikke forventet å få noen av de for summen jeg hadde igjen var instruksen å hente nettopp Tom Koral.
Jeg rakk del 2 av draften, og jeg fikk ingen av de nevnte spillerne. Likevel valgte jeg å ikke hente Tom Koral da hans tur kom. Årsaken var at vår draft åpnet for at alle spillere som ikke ble solgt i runde 1 var tilgjengelige for salg så snart vi kom gjennom hele listen. Og det var flere spennende spillere som ikke var solgt, så jeg valgte å la Tom Koral gå for å kunne ta en vurdering senere. Og det kunne selvsagt hende at sterke navn som ikke hadde vært oppe til auksjon enda heller ikke ville selges. Adam Owen var en av de jeg hadde et lite håp om å kunne få på denne måten.
Uansett, jeg klarte å tenke meg om flere ganger, og endte med å velge Adam Friedman i stedet for Tom Koral. Ser vi på resultatene for sommerens World Series er det ikke vanskelig å skjønne hvor mye jeg angrer på akkurat det valget.
For første gang på fire sommere droppet jeg Tom Koral fra laget, og han går rett på jobb og vinner sitt første WSOP-bracelet. I tillegg til en fjerdeplass og ytterligere fire casher så langt. Adam Friedman? Han står med nøyaktig null poeng.
Fantasy-forbannelsen min slår til igjen med andre ord. Jeg har en milliard eksempler fra Premier League Fantasy, men skal ikke bruke for mye tid på det nå. Jeg nøyer meg med å ta æren for at Florent Malouda gikk fra tidenes høstsesong i Chelsea til å forsvinne helt over natten. Selvsagt samtidig som jeg omsider bet i det sure eplet og kjøpte han alt for dyrt til mitt lag. Jeg tar også skylden for skadene til Harry Kane forrige sesong.
Så det er bare en ting å si til Tom Koral: Bare hyggelig, kompis!
(Så glad ble Tom Koral for at jeg endelig droppet han fra fantasy-laget mitt!)
I det minste endte det med et innlegg i bloggen hvor jeg klarte å nevne Tom Koral 21 ganger. Og bare for å bevise at dette ikke er noe jeg fant opp nå bare fordi historien kanskje er litt artig, så nevnte jeg nettopp Tom Koral i bloggen min for flere uker siden her.
Jeg vil også strekke meg til å spandere en kald pils til samtlige som kan bevise at de valgte Tom Koral på sitt fantasylag i år, før WSOP startet.
Ja, også fikk jeg sneket inn NM-tittelen i vannsklie selvsagt. Da er det bare rett og rimelig å legge ved videoen også. Ha en fortsatt god sommer!
