Gibraltar del 2
Det er godt over en uke siden jeg kom hjem fra Gibraltar, men jeg tok med meg litt mer enn bare taxfree-kvoten på hjemreisen viste det seg, og har hatt over en uke mer eller mindre i febertåka under dyna. Nå som ting begynner å stabilisere seg noe er det på høy tid å fortelle om turen, for det er ganske mye å fortelle om!
Forrige blogg kom fra ventehallen på Heathrow, så vi plukker opp tråden omtrent der tenker jeg. Oppdaget at jeg hadde glemt solbrillene mine hjemme, så slo i hjel litt tid med å finne et par som satt tålig greit på nesegrevet mitt og fikk varmet opp VISA-kortet litt i samme slengen.
Gledet meg ikke akkurat til flyreisen ettersom jeg hadde fått midtsete, men det løste seg ganske så elegant ved at to kamerater som reiste sammen hadde setene på hver side av meg. Heisann vindusplass!
Da vi noen timer senere landet skjønte jeg at det var ganske små forhold. Fra vinduet på flyet så jeg rett over på Sunborn, den digre yachten hvor jeg skulle bo og jobbe de neste dagene. Jeg så The Rock rett bak og alt virket til å ligge innenfor to hundre meter. Det var bittelitt mer enn det, men ikke veldig langt unna heller.
I innsjekken på båten ble jeg møtt med et glass champagne mens jeg ventet, og det satte egentlig standarden for servicen på den skuta. Rommet var upåklagelig, selv om det antageligvis var enkleste sort de hadde på båten så var det i kategorien juniorsuite i Norge. En fiffig detalj var at man kunne åpne klesskapet både fra soverommet/stua og fra badet. Skulle man bli så hjelpeløst fyllesyk/tissetrengt at det ikke er tid til å gå rundt var det med andre ord mulig å krabbe gjennom klesskapet fra sengen og rett på potta! Jeg fikk aldri testet funksjonen, men setter likevel pris på omtanken.
Ikke mye tid til å hvile på rommet ettersom jeg kom frem en dag etter det hele startet, så jeg tok meg en rask dusj og ruslet ned en etasje for å finne pokerrommet. Der var det allerede full action med et TV-bord i sving. Der satt både Lars Erik Isaksen fra Guts og mannen bak det hele, Martin von Zweigbergk, bedre kjent som Franke.
Frode Alnes, vinneren av konkurransen vi hadde her på sidene sammen med Guts var også plass på ett av de andre bordene som var i sving. Jeg fikk også hilst på flere av folkene som jobber i bakgrunnen, både Inga fra Cash Game Festival og Jason fra PokerNews. Etterhvert møtte jeg også JP McCann som de fleste kjenner fra NM i poker, og selveste Knut Rysstad som jeg ikke hadde sett eller hørt noe til på mange år. De to slo an tonen for kveldens festligheter, og det bar etterhvert over grensen til Spania på jakt etter drikke og underholdning.
Det ble ikke noe Spania-tur på meg, men heller en kort og rolig første kveld. Reisen var lang og det var mye som skulle skje i dagene fremover. Da jeg møtte på gjengen som dro til Spania dagen etter angret jeg ikke på at jeg ikke ble med, for å si det forsiktig. De hadde utvilsomt hatt det moro, men også utvilsomt sett bedre dager enn denne fredagen!
Og apropo fredag så var det merkbart mer fres i forsamlingen nede i pokerrommet! Kanskje ikke så rart ettersom det endelig var blitt helg.
Vi ble invitert til en flott middag i baugen på båten med utsikt over Gibraltarstredet. Vi var dessverre litt uheldige med skyene, men fikk noen glimt av solnedgangen samtidig. Franke holdt en fin tale med litt historikk rundt både Cash Game Festival og båten Sunborn. Det viste seg at det var en russisk oligark som bestilte dette monsteret av en yacht i utgangspunktet, men da han endte opp blakk var det en finne som kjøpte opp prosjektet og bygde det om til det hotellet det er i dag. På grunn av vektfordelingen som ble litt annerledes som hotell vil ikke båten klare seg veldig bra til sjøs slik den ser ut i dag, men på grunn av forsikringen på balja må motoren være på plass og fungere. Derfor blir maskineriet som alene koster 40 millioner euro startet opp en gang i året for vedlikeholdsårsaker. Broen blir brukt som lager, og de ansatte var veldig facinert av at en av skjermene der inne fungerte litt innimellom og viste et sjøkart eller noe de mente var et sjøkart.
Etter maten oppfordret Franke alle til å ta turen ned i pokerrommet for å sette ny rekord i antall aktive pokerbord i Gibraltar, og det var mange som tok den oppgaven seriøst! Rekorden ble satt med god margin, og stemningen var upåklagelig til langt utpå morgenkvisten.
(Franke, mannen bak det hele sammen med John Scanlon fra Aspers Casino i London)
Lørdag formiddag samlet store deler av den samme gjengen seg igjen til poolparty på soldekket. Det var litt overskyet og vind, så bassenget lå der ubrukt. Det vil si helt til Lars Erik og jeg fant ut at vi ikke hadde reist helt til Gibraltar for å IKKE bade! Vi hoppet uti og fikk selskap av den gale finnen Veli-Matti som gjorde sitt beste for å gjenskape noen Bond-pike-øyeblikk med vekslende hell. Vannet var omtrent 7 cm kaldt, så vi ble ikke mange kvarterene uti selv heller.
Senere på dagen ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å sitte på TV-bordet for å spille litt. Hvorfor ikke tenkte jeg, det kunne være moro å prøve seg på den siden av skjermen til en forandring. Det ble en aktiv start etterfulgt av et par timers korttørke, før jeg endelig fikk det jeg ventet på! 6-2 i kløver dukket omsider opp, og jeg fikk tak i hele stacken til bracelet-vinner Alex Anter som hadde klart å røre seg inn til et toppar med top kicker. Bordet brøt etter denne hånden, og det ble i det minste en liten pluss for min del.
(Se mamma, jeg er på TV!)
Lars Erik og jeg ruslet litt innover i byen og fant oss en flott liten italiensk restaurant på et torg ikke langt fra båten. Maten var fantastisk, så det ble en tur tilbake dagen etter også. Det morsomste var forresten regningene. Prisene i £ var logiske nok, men om man skulle ønske å betale i euro doblet de rett og slett summen! Vi trodde først det var ett sted som gjorde det, men fant etterhvert ut at dette var vanlig praksis. Finfin svindel der altså, så husk å bruke pund om du skulle ta turen til Gib!
Lørdags kvelden var det fest. Cash Game Festival hadde booket nattklubben rett ved siden av båten og handlet inn bra med drikke. Ikke like bra med blandevann viste det seg kjapt, men sånn er det vel alltid? Vi var alene en god stund helt til det veltet inn sikkert 100 middelaldrende britiske damer som alle var kledd i svart og klare for fest. Jeg fikk aldri med meg årsaken bak, men valgte å gå for at en lokal storsjarmør hadde vandret heden, og at alle erobringene gikk ut for et glass etter begravelsen.
Dette endret festens karakter en smule, og ettersom det nå var et spørsmål om å overleve hver gang man måtte gjennom lokalet med den svartkledde sjøen av 50 år gamle damer for å gå på toalettet valgte jeg heller å ta litt tidligere kvelden for å være klar til søndagen og turens høydepunkt, nemlig besøket på The Rock og apene der!
Det var rimelig tynt med folk ved oppmøtestedet dagen etter festen, og det tok nesten en time ekstra å få samlet inn alle som hadde meldt seg på. Tre taxibusser (av typen sliten Toyota HiAce) frakta oss til taubanen som igjen tok oss til toppen av The Rock. Fjellet er kanskje mest kjent for å ha Europas eneste bestand av ville aper, og vi måtte ikke gå mange meter før vi fant de første. Folkeskikken til apene på nattkluben og apene på The Rock var forresten ikke nevneverdig stor, de kløyp tak i det de ville ha begge to.
Utsikten var fantastisk, og endelig var vi heldige med været! Vi ruslet rundt i noen timer før apenen hadde fått nok og sendte oss ned igjen. Taubanen ned var en mindre skremmende opplevelse enn oppturen, uten at jeg synes det ga så mye mening. Ned kom vi i det minste, og det var bare å få i seg litt mat og gjøre seg klar for den siste kvelden i Gibraltar.
(Det var ikke alle som orket en tur til The Rock søndagen, men vi som dro fikk en fin tur)
Jeg hadde ikke planer om å spille så mye den siste kvelden, men det gikk selvsagt ikke som planlagt. Etter noen heller mislykkede forsøk på Sviten Spesial-bordene var regnskapet for turen i minus. Jeg gjorde unna litt jobb, spilte inn en kort podcast-episode med Lars Erik fra Guts og Frode som vant konkurransen vår, sa adjø til alle jeg hadde blitt kjent med i løpet av helgen og gjorde meg egentlig klar for å stupe til køys.
Så ombestemte jeg meg og satte meg på et særs friskt £1/2 NLHE-bord som tidligere hadde vært det siste TV-bordet fra festivalen. Knut Rysstad satt der og herjet sammen med en lokal type som var en rimelig håpløs pokerspiller og etterhvert som drinkene forsvant inn i kjeften også en ganske ufyselig type. Jeg fikk meg en kjekk liten dobling mot han med A5 i hjerter på floppen A55, før jeg en stund senere doblet igjen mot Knut og dermed kunne gå til sengs noen timer senere enn planlagt, men nå med et litt hyggeligere regnskap fra turen.
Hjemreisen var ikke så spennende. Merket på flyet til Heathrow at feberen begynte å banke på døra, og tok det med ro. Gruet meg til flyet til Oslo ettersom jeg nok en gang hadde fått meg et midtsete, og det var en dårlig kombo med feber og et ønske om å sove hele veien. Ved gaten møtte jeg tilfeldigvis på Adrian som hadde vært i London med noen kamerater i helgen. Etter litt prat nevnte han at det var litt kjipt at han og kameraten ikke hadde fått seter ved siden av hverandre, og jeg så tilfeldigvis på billetten at en av de satt ved siden av meg. En kjapp switcharoo senere hadde jeg nok en gang kommet meg unna midtsetet. Dingding!
Resten er litt tåkete, men det gikk i Gardermoen, Peppes Pizza, NSB, Holmestrand, hjem, senga. Halvannen uke senere sitter jeg her nå, og mimrer tilbake til en tur til et fantastisk opplegg på Gibraltar. Stedet i seg selv var kanskje ikke det flotteste jeg har opplevd, men likevel et sted jeg er glad jeg har besøkt. Båten vi var på var virkelig noe for seg selv, men det aller beste var selve arrangementet og folka som står bak.
Cash Game Festival er et konsept jeg tror passer nordmenn meget bra. Det er poker døgnet rundt i fem dager, men du kan selv bestemme når du ønsker å spille og hva du ønsker å spille. Ingen faste klokkeslett som binder deg til noe. I tillegg var de helt overlegne på å få spillere til å føle seg velkomne, og alle aktivitetene og opplegget de legger opp til utenfor pokerbordet var av topp klasse. Så har du lyst til å reise på en litt annerledes pokerferie, eller kombinere en pokertur med ferie med kona eller dama er dette et helt perfekt opplegg. Det vil bli drøssevis med Cash Game Festivaler i tiden som kommer, de har faktisk tatt mål av seg til å arrangere en festival hver annen uke i 2018, så det blir plenty med muligheter til å prøve det ut.
Neste stopp er på Malta om en drøy uke. Jeg kan dessverre ikke reise, men jeg misunner alle de som drar!
