Festen er over
NM i Dublin er unnagjort. Barene har stengt, bordene er pakket ned og Norgwegian, SAS, Ryanair og KLM har fått hundrevis av dehydrerte og slitne nordmenn tilbake til fastlandet. Det gikk bra denne gangen også.
Med to hvileår fra Dublin bak meg må jeg innrømme at jeg hadde glemt hvor enorm forskjellen er fra NM i Dublin til NM på Gardermoen. På en måte var det som å komme hjem til en god gammel venn, på en annen måte var det som å ramle baklengs inn i en russefest som har blitt holdt i gang noen år for lenge.
Tusenvis av nordmenn samlet på ett sted for å spille poker er fellesnevneren mellom de to NM-arrangementene. Dette elsker jeg! Her er vi soleklart best i verden, og det er ikke en gang utfordrere til tittelen.
Vi er antagelig også best i verden når det kommer til snittpromille så snart vi passerer riksgrensen. Jeg tror NM i Dublin utfordrer en del mellomstore musikkfestivaler på antall solgte enheter alkohol i løpet av arrangementet.
NM i Dublin er en eneste lang fest, på både godt og vondt. Jeg blir glad når jeg ser utover det enorme lokaet hvor nesten 500 spillere sitter å koser seg med forskjellige former for cashgame, og like mange er opptatt med en eller annen turnering - samtidig. Men jeg merker også det lugger litt i sjela når jeg ser folk som har utfordringer med å stable sjetongene de nettopp har vunnet.
Jeg skulle ønske folk festet med det utømmelige pokertilbudet som gis fremfor å teste de nokså liberale grensene for hva som er tillatt promille. Vi inviterer våre mest høylytte meningsmotstandere på nachpielet, og skal være glade for at ingen har kommet på besøk enda.
Før jeg blir stemplet som en gammel grinebiter lar jeg det temaet ligge der. Dere får kose dere med en video fra svenske bob hund og glede dere til neste blogg. Der skal jeg oppsummere NM-turneringene og hvordan det gikk med forhåndstipsene mine!
